Et liv i trekonstruksjonens tjeneste
Han er 77 år gammel, men fremdeles faglig skjerpet og fullt engasjert. Etter en livslang karriere innen trekonstruksjon og 36 år i Lett-Tak, har Nils Ivar Bovim blitt en av de mest respekterte skikkelsene i byggenæringen. Med sitt lune smil og dype innsikt i trekonstruksjoner, har han vært med å forme morgendagens byggeløsninger. Dette er historien om en mann med nysgjerrighet og en dyp respekt for materialene og menneskene han arbeider med.
Fra undring til lidenskap
Når man snakker med ham, er det ikke prosjekter eller priser som står i sentrum. Det er gleden – den dype fascinasjonen for konstruksjoner, for treets egenskaper, og for hvordan teori kan omsettes til praksis. Som barn kunne han sitte i timevis og bygge små konstruksjoner, mens kameratene lekte ute. Han har alltid latt seg fascinere av det tekniske og matematikken. «Matematikk er vakkert. Når du ser hvordan teorien kan bli til praktiske løsninger, kan du få tårer i øynene.» Fascinasjonen for hvordan ting hang sammen, skulle bli en drivkraft gjennom hele livet.
Veien startet på 1960-tallet, med en drøm om å studere maskinteknikk ved NTH. Interessen for mekanikk var vekket allerede som guttunge, med en nabo som var bonde og mekaniker – en mann han fulgte som en skygge. Men snart kom erkjennelsen: maskin var ikke helt rett. I stedet gikk han over til byggfag – på en tid da nesten alle i bransjen satset på stål og betong.
Han valgte annerledes. Han valgte tre.
Bare én av 170 studenter på bygglinjen gjorde det samme. «Det finnes 3000 betongingeniører, men bare tre treingeniører,» sa en vis mann til ham. «Velg tre.» Det rådet ble avgjørende.
Det viste seg å bli starten på et livslangt engasjement. Først ved Treteknisk institutt, der han utviklet nye materialer, beregningsprogrammer, skrev lærebøker og holdt kurs for industrien. Han jobbet med å raffinere konstruksjonene for å bruke mindre tre. «For meg var det viktig å finne smartere løsninger, men trebransjen ville selge mest mulig tre, så det var ikke alltid like populært.»
Kunnskapen overføres neste generasjon
Etter ni år på Treteknisk tok han steget videre som rådgivende ingeniør sammen med sin daværende sjef. De utviklet beregningsprogrammer, holdt kurs og jobbet tett med industrien, helt til kollegaen plutselig døde, og Bovim stod alene igjen. Da slo han seg sammen med et svensk firma på Ås, hvor han samtidig underviste masterstudenter i trekonstruksjoner ved Landbrukshøgskolen. Flere masteroppgaver var knyttet direkte til Lett-Tak, der studentene fikk prøve seg på virkelige utfordringer, og bedriften fikk ny innsikt.
Møtet med Lett-Tak
Vendepunktet kom i 1989. På en byggmesse møtte han Rolf Døvle fra Lett-Tak, som senere introduserte ham for oppfinneren Jens Fredrik Larssen. Larssen hadde patent på en takkonstruksjon, men trengte hjelp til datateknikk. «Det var en konstruksjon av tre og stål som var high-tech for sin tid, og jeg syntes det var utrolig spennende,» smiler Bovim. Slik startet et samarbeid som gjorde ham til fast konsulent hos Lett-Tak.
Patentet som imponerte
Konstruksjonen var en hybridkonstruksjon som utnytter styrkene i både tre, stål og isolasjon. «Stål er ekstremt sterkt, men også tungt. For å bruke det riktig lager vi tynne plater og legger stålet der strekkreftene er størst. Tre, derimot, har lav vekt, og kan dermed benyttes med større tverrsnitt for mer stabilitet mot de sterke trykkreftene som oppstår i elementets øvre del,» forklarer Bovim.
Men samspillet handler om mer enn bare styrke. Stål leder varme, mens tre isolerer og reduserer kuldebroer. Den opprinnelige ideen var å lime stål direkte mot finér, men det ga utfordringer med fukt og limfuger ytterst i konstruksjonen. Løsningen ble å inkludere trerekker i elementet, og flytte limfugen innover mellom stål og tre der fuktvariasjonene var mindre og temperaturen mer stabil. Slik fikk materialene en optimal plassering og utnyttelse.
«Når du ser alt i sammenheng – styrke, vekt, fukt og isolasjon – er det utrolig godt optimalisert. Det er egentlig ganske genialt.»
Pionéerprosjektene og Trekonstruksjonsprisen
Bovim ble engasjert i mange av de store prosjektene som kom på løpende bånd.
Håkons Hall på Lillehammer med sine innovative geometriske former og takkonstruksjon med fall i to retninger. Bovim gjorde beregningene, mens Trine Stiansen tegnet taket. «Det var ganske banebrytende da hun fikk til det. Vi så at Lett-Taket hadde egenskaper selv oppfinneren antakelig ikke hadde tenkt på.»
Bildet viser noen av de involverte bak modellen av Håkonshallen, laget på fabrikken.
Gardermoen-utbyggingen i 1996, hvor Lett-Tak leverte hele 300.000 kvadratmeter tak.
Senere kom Telenor Arena, SWEBank Arena i Sverige og en lang rekke bygg der Lett-Tak var pioner.
«Det var moro, meningsfullt og faglig utfordrende. Jeg kunne bruke både teorien og kreativiteten, og gledet meg til hver eneste dag.»
I 2003 ble han tildelt Trekonstruksjonsprisen for sin mangeårige innsats for bruk av tre i konstruksjoner og for å være sentral i utvikling av flere beregningsprogrammer for tre. Prisen ble overrakt av daværende landbruksminister Lars Sponheim, mens Rolf Døvle satt stolt på første benk. For Bovim kom den på et tidspunkt da han stod i et veiskille. «Det ble et klapp på skulderen, akkurat da jeg trengte det,» minnes han.
Mellom fortid og fremtid
Bovim har imidlertid ikke begrenset seg til moderne prosjekter. Han har stor lidenskap for gamle trekonstruksjoner, og et av høydepunktene var da han var byggrådgiver under rehabiliteringen av Oslo Domkirke. Kirken var bygget på 1690-tallet, og Bovim krabbet rundt i taket for å forstå hvordan de hadde tenkt den gangen.
Han forteller: «Hele takkonstruksjonen var opprinnelig bygget nede på Stortorvet, demontert og løftet opp på ytterveggene. Det var over 2 tusen forskjellige konstruksjonelementer som alle hadde sitt spesielle merke og som samvirket på en imponerende måte i hele konstruksjonens funksjon. Mesterbyggerne fra Tyskland viste en dyp forståelse for statikk uten å ha hjelpemidler eller metoder for å analysere det hele. Og våre analyser viste at sikkerheten fortsatt var på sikker side. Men små endringer i konstruksjonen hadde senere medført til alvorlige skader som nå måtte utbedres for å unngå kollaps.»
I tillegg har han vært med på rehabilitering av stavkirker og gamle broer. Aamot bro over Akerselva ligger i et område med mange rusavhengige som hadde stor kjærlighet til broen og kalte den «den hvite bro». Kommunen ønsket å gjenopprette den opprinnelige brune fargen, men rehabiliteringsteamet klarte å beholde broen hvit av respekt for brukerne og deres følelser.
For ham var dette mer enn ingeniørarbeid. Det var respekt for både materialet og menneskene som levde rundt det. «Arbeidet ble en rørende opplevelse, og broen står i dag som et symbol på både historie og omtanke.»
Tre brukt med klokskap
I 2015 ble han fast ansatt hos Lett-Tak. Miljøperspektivet har alltid stått sterkt, både i bedriften og hos Bovim. Han ser Lett-Tak Wood som et eksempel på hvordan høykvalitets trevirke som kan utnyttes mer optimalt enn for eksempel massive tverrsnitt i trekonstruksjoner.
«Alt vi kan binde av CO₂ i tre er en gevinst. Men vi må bruke det riktig, ikke sløse. Vi bruker Kerto, som kombinerer styrke og lav vekt. Samtidig optimaliseres konstruksjonene og miljøgevinstene med hulrom for treisolasjon og bruk av deler av treet som ellers ikke er egnet til plater. Dette gjør det også lettere å håndtere på byggeplass og under transport.»
Utvikling som kultur
Bovim satt også i komiteen for standardisering av beregning av trekonstruksjoner i Standard Norge. Da fem av hans egne studenter fra Ås etter hvert tok plass i arbeidet, kunne han trekke seg tilbake, trygg på at faget var i gode hender. For ham er kunnskapsdeling en selvfølge: «Skal faget utvikle seg, må erfaringene våre være tilgjengelige for andre.»
Gjennom flere tiår i byggenæringen har han sett materialer og metoder komme og gå. Ikke alt nytt er bedre, men én ting er avgjørende: at utvikling tas på alvor. «Det er kanskje det viktigste vi har gjort i Lett-Tak. Daglig leder Johan Aas har løftet frem verdien av å være nyskapende og etablert en egen utviklingsavdeling. Før ble vi styrt mer av problemer som måtte løses underveis. Nå befinner vi oss mye lenger fremme i skoene.»
Bruk av tre – fra undervurdert til uunnværlig
Bovim forteller at synet på tre har endret seg dramatisk. «Da jeg begynte å studere lo folk av oss som ville jobbe med trekonstruksjoner. I dag ser stadig flere at tre er et unikt materiale: det produserer oksygen, lagrer CO₂ og forbedrer miljøet. Brannsikkerheten for trekonstruksjoner er også fullt dokumentert og akseptert. Et bygg i tre er ikke et bål som mange trodde – og når det først brenner, går det tilbake til naturen.» Han legger til at jo mer tre vi kan bruke på en fornuftig måte, desto mer CO₂ kan lagres i konstruksjoner over lang tid.
Arkitektens drøm i tre
Evnen til å bruke tre på effektive måter kommer tydelig frem i Lett-Taks løsninger. «Kompakte tak gir store fordeler, særlig på store bygg. Det er vanskelig å få til effektiv lufting på flate tak, og man kan heller ikke ha store skråtak uten at de virker dominerende. Da er kompakttak løsningen,» forklarer Bovim.
Lett-Tak kombinerer lav vekt med høy bæreevne, og åpner for lange spenn med færre bæringer. Det gir rask montering, enklere logistikk, bedre isolasjon og lavere transportkostnader.
Men det handler ikke bare om teknikk. Lett-Tak Classic gir arkitekter en frihet få andre systemer kan matche. «Det finnes vel knapt noe som lettere kan tilpasses krumme eller dobbeltkrumme tak,» sier Bovim.
Samtalen som verktøy
Han blir ofte beskrevet som rolig og sympatisk, med en faglig autoritet som ikke oppfattes som arrogant. «Jeg tror nøkkelen er å se at alle har noe å bidra med. Evnen til å lytte er avgjørende,» forklarer han. «Folk sitter som regel på gode løsninger. Det gjelder å ta seg tid til å høre etter.»
Når han skal sikre at beregninger og løsninger også fungerer ute på byggeplassen, legger han stor vekt på å involvere de som skal bruke resultatene i praksis. «Jeg kan finne på teknisk avanserte løsninger, men jeg må snakke med de som har skoene på for å orientere meg etter de som skal bruke dem,» forklarer han.
For Bovim er nettopp det mangfoldige fagmiljøet en av Lett-Taks største styrker. «Hos oss har vi ansatte med bakgrunn både fra stål- og betongbransjen, men også fra produksjon og montasje. Vi har et mangfoldig miljø med ulike bakgrunner. Dette gjør at vi lærer av og setter pris på hverandres erfaringer.»
Når han beskriver nøkkelen til å bygge bro mellom teoretikere og praktikere, smiler han og sier: «Som kona mi sier: ‘nå må vi sette oss ned og snakke sammen!’»
Et eksempel som illustrerer viktigheten av involvering, handler om flytting av vikingskipene. Et anerkjent norsk selskap hadde gjort omfattende beregninger basert på en liten prøve av trematerialet, og konkludert med at det kom til å gå bra å flytte skipene. «Men å bruke styrken av en liten, feilfri bit av trevirket som underlag for en så viktig konklusjon er helt uforsvarlig,» forklarer han. Bovim var leid inn for å kvalitetssikre. Den reelle styrken for materialet i skipene var neppe mer enn 1/5-part av hva som ble funnet i de små prøvene. «Å kjenne materialet og dets egenskaper er avgjørende, og man må alltid søke inn og snakke med folk som har mer erfaring enn en selv.»
Tanker om byggebransjen i fremtiden
Når han ser fremover, tror han ikke på noen dramatiske kvantesprang i byggenæringen de neste 10–20 årene. «Jeg er kanskje bundet av fortiden, men jeg ser ikke noe som snur fullstendig om på ting,» sier han. Utviklingen vil i stedet preges av gradvise endringer, med stadig større fokus på miljø og bærekraft – et område Lett-Tak allerede har jobbet med i mange år. Han ser en tydelig tendens mot mindre takarealer og mer utbygging i etasjer, samtidig som ROT-markedet vil vokse betydelig. «Der er Lett-Tak absolutt inne i bildet allerede.»
Når det gjelder Lett-Tak-løsninger fremover, er han klar: «Bærekraft og energieffektivitet vil gjøre slike løsninger stadig mer relevante, og de vil utvilsomt spille en viktig rolle i byggenæringens videre utvikling.»
Råd til neste generasjon
Når man snakker med Nils Ivar Bovim, blir det tydelig at alt han gjør springer ut av nysgjerrighet og en dyp respekt for materialene og menneskene han arbeider med. Fra å ivareta historiske bygninger, til å ta hensyn til brukernes følelser for en bro, og å forme Lett-Taks konstruksjoner i tett samarbeid med kollegaer, har han vist hvordan faglig lidenskap kan kombineres med omtanke for menneskene rundt seg.
Hans råd til neste generasjoner er: Ta gjennomtenkte valg i veikryssene – ofte bør vekten av gode verdivalg telle like mye som de rent faglige beslutningene.
.