Taksystem

Markedets best testede taksystem. Lengst, varmest, lettest og hurtigst.


Markedets beste taksystem

Bærekonstruksjon av varmeforsinket tynnprofil i stål, der nedre flens opptar strekkpåkjenninger i snittet. Store besparelser i materialer og tid fra fundament til himling. Minimaliserer risikoen for byggeskader pga tilført fukt under byggeperioden med markedets raskeste taksystem. Lange spenn og lette elementer medvirker til bedre utnyttelse av innvendig areal. Intern kjernekompetanse med 30 års erfaring av takleveranser i Norden. Vi leverer alltid med egne spesialiserte montører. Markedets best testede taksystem.


Få pris : Lett-Tak Systemer18 meter spenn

Spenn: maks 18 m spenn
Termisk: u-verdi fra 0,08 W/m² K
Brannkrav: REI-90
Byggetid: opp til 1.200 m² ferdig tak/dag
Produksjonskapasitet: 300.000 m²/år


Takets konstruksjon

Lett-taket er bygget opp av flere statisk samvirkende materialer

  • Optimalisering av materialvalget.
  • Tar hensyn til statiske og funksjonelle krav.
  • Varmeforsinket tynnprofiler i stål, nedre flens som opptar strekkpåkjenninger i snittet.
  • Øvre flens benyttes plate av kryssfiner, sammen med rekker i tre, fungerer som kuldebrobryter

Elementets overflate av finer danner et godt grunnlag for taktekkingen. Leveres med underlagspapp, eller Protan PVC takbelegg. Steinull-isolasjon legges i og mellom profilene og byggehøyden utnyttes maksimalt. Himlingen kan leveres ferdig med profilerte stålplater. På grunn av bæreverkets stivhet i alle retninger kan konstruksjonen fungere som en avstivende skive og har fordelaktige kvaliteter under seismiske laster blant annet på grunn av lav vekt og relativt myk oppførsel.


Taksystemet


Himlingsalternativ

TRP himling

Finnes i galvanisert, hvit, farget og perforert.
Hvit: NCS kode: S1002-G50Y. Ral kode: 9002. Glans: 35 gardner.

Stålskinne c/c 600


Tekkingsalternativ

Til tekking av takelementene benyttes enten folie eller asfaltbelegg.

Protan SE 1,6 mm PVC takbelegg

Protan godkjenninger på takbelegg (PDF).

Isola asfaltbelegg

LT-KRAFTUNDERLAG Sveis og Tynn (PDF). Lett-Tak leverer ikke andrelags tekking.


Teknisk beskrivelse

Vi prosjekterer etter følgende godkjenninger

A. Sintef Certifications side for våre tekniske godkjenninger
B. Sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven

Opplegg for Lett-Tak elementer

Minimum oppleggsbredde for møtende elementer på samme bjelke er 180 mm, forutsatt at dette ikke er et lavbrekk (elementene kolliderer i topp). Merk at HUP 180 ikke har reell oppleggsbredde på 180 mm og derfor ikke er egnet. Minimum reell oppleggsbredde for ensidig opplegg er 100 mm. Dette forutsetter fri ende.

Dersom elementene har opplegg på hatteprofiler må disse være torsjonsstive. Opplegg på hatteprofiler eller der elementene møter en hindring i forkant (f.eks. stålvinkel på betongvegg som går opp forbi taket) krever minimum oppleggsbredde 150 mm. Opplegg på betong krever innstøpt flattstål med minimum tykkelse 8 mm. Plassering og bredde på flattstålet avtales med oss. Ved takfall over 2,5°, må opplegg følge takets fall. På stålbjelker kan man for eksempel benytte påsveiset flattstål i takets fall.

Byggets stabilitet og Lett-Tak som avstivende skive

Byggets stabilitet er bestillers ansvar. Dette gjelder både i byggeperioden og for ferdig bygning. Det er også viktig at behovet for midlertidig avstivning ivaretas. Lett-Tak som avstivende skive krever andre tenkemåter enn f.eks. skive av betongdekke eller -elementer. Det er meget viktig at prosjektets RIB / ansvarlig for byggets stabilitet setter seg inn i virkemåten på et tidlig stadium i prosjekteringen. Se link om avstivende skive i menyen til høyre.

Når det gjelder stabilisering for jordskjelv har vi indikasjoner på at Lett-Tak kan være et gunstig valg for bygget dersom det tas hensyn til fra starten. Våren 2013 ble det gjennomført en masteroppgave hvor tre 2-etasjes regulære og ikke-regulære bygg ble analysert vha. FE-metoden. Resultatene viste at når det ble benyttet representative materialparametre for Lett-Tak i analysen ble, for de undersøkte byggene,

  • totallast på fundamentnivå («baseskjær») redusert med 15 – 25 %,
  • totallast på taknivå redusert vesentlig,
  • skjærstrømmene i taket redusert vesentlig og
  • skjærstrømmene i takflaten jevnet ut – færre spenningskonsentrasjoner ved vertikalavstivningene (reduksjonen er mer utpreget for regulært bygg enn for ikke-regulært).

Spenn / Tabell spennvidde

Orienterende spennvidde i meter for Lett-Tak elementer.
Forutsetninger for tabellene:

  • For oppbygning av elementene henvises til Sintef Certifications side for våre tekniske godkjenninger
  • Elementtype angir profilhøyde [cm] / ståltykkelse [mm].
  • Limt forbindelse mellom stålprofil og trerekke.
  • Formfaktor for snølast 0,80, flatt tak.
  • Nedbøyning maks L/200.
  • Pålitelighetsklasse 2: Skoler, forretningsbygg, institusjonsbygg og kontorer
  • Klimaklasse 1: Oppvarmet bygg
  • Sk,0 = karakteristisk snølast på mark for kommunen (NS-EN 1991-1-3)
  • Himling, isolering, taktekking samt 0,1 kN/m² for armaturer etc. er inkludert.
  • Tabellene viser standard utforming av element med unntak av finertykkelsen, denne er som oftest 15 mm. Elementene kan ytterligere forsterkes.

Merk at dimensjonering for (oppadrettet) vindsug kan være dimensjonerende, spennvidden vil da være mindre fordi taket har lavere kapasitet og stivhet for oppadrettet last.

For vurdering og tilbud ta kontakt med vårt kontor på tlf. 33 13 28 00.

NB! Det er konstruksjonsavdelingen på Lett-Tak som vil dimensjonere takelementet for kunden, men nedenfor har vi presentert informasjon om de ulike elementtypene.

Tabell 1

Maksimal spennvidde med trerekker 48 x 71 mm og 19 mm konstruksjonskryssfiner

ELEMENTTYPE Sk,0  kN/m² 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6
16 / 1,0 9,95 9,45 8,75 8,10 7,60 7,15 6,75 6,45 6,20 5,80
16 / 1,5 10,60 10,05 9,65 9,25 8,95 8,55 8,10 7,75 7,40 7,10
21 / 1,0 11,40 10,75 9,80 9,05 8,50 8,00 7,55 6,85 6,30 5,80
21 / 2,0 12,60 12,05 11,55 11,10 10,75 10,15 9,60 9,15 8,80 8,45
31 / 1,0 14,00 12,85 11,75 10,65 9,35 8,30 7,45 6,80 6,25 5,75
31 / 2,0 15,50 14,80 14,20 13,20 12,35 11,70 11,10 10,60 10,15 9,75
36 / 1,0 15,25 13,85 12,30 10,60 9,30 8,25 7,45 6,75 6,20 5,75
36 / 1,5 16,20 15,45 14,60 13,55 12,70 11,95 11,35 10,85 10,40 10,00
36 / 2,0 16,85 16,15 15,20 14,10 13,20 12,50 11,85 11,35 10,85 10,45
44 / 1,5 18,25 17,45 16,05 14,90 14,00 13,20 12,55 11,90 10,95 10,10
44 / 2,0 19,00 18,20 16,80 15,65 14,70 13,85 13,20 12,60 12,05 11,60

¹) Lengder over ca. 15 m må vurderes spesielt, da andre hensyn enn bæreevne kan være begrensende.

Tabell 2

Maksimal spennvidde med trerekker 48 x 96mm og 19 mm konstruksjonskryssfiner

ELEMENTTYPE Sk,0  kN/m² 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6
16 / 1,0 10,65 10,10 9,25 8,55 8,00 7,55 7,15 6,80 6,30 5,80
16 / 1,5 11,30 10,75 10,30 9,90 9,55 9,00 8,55 8,15 7,80 7,50
21 / 1,0 12,05 11,20 10,25 9,45 8,85 8,35 7,50 6,85 6,25 5,80
21 / 2,0 13,30 12,70 12,20 11,75 11,20 10,55 10,00 9,55 9,15 8,80
31 / 1,0 14,65 13,25 12,15 10,60 9,30 8,25 7,45 6,80 6,20 5,75
31 / 2,0 16,20 15,50 14,90 14,25 13,35 12,65 12,00 11,45 10,95 10,55
36 / 1,0 15,85 14,25 12,25 10,55 9,25 8,25 7,40 6,75 6,20 5,70
36 / 1,5 16,90 16,15 15,50 14,45 13,55 12,80 12,15 11,60 11,10 10,70
36 / 2,0 17,55 16,80 16,15 15,15 14,20 13,45 12,75 12,20 11,70 11,25
44 / 1,5 18,90 18,05 17,20 16,00 15,00 14,15 13,05 11,90 10,90 10,10
44 / 2,0 19,65 18,85 17,95 16,70 15,65 14,80 14,05 13,45 12,90 12,40

Tabell 3

Maksimal spennvidde med trerekker 48 x 121mm og 19 mm konstruksjonskryssfiner

ELEMENTTYPE Sk,0  kN/m² 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6
16 / 1,0 10,65 10,10 9,25 8,55 8,00 7,55 7,15 6,80 6,30 5,80
16 / 1,5 11,30 10,75 10,30 9,90 9,55 9,00 8,55 8,15 7,80 7,50
21 / 1,0 12,05 11,20 10,25 9,45 8,85 8,35 7,50 6,85 6,25 5,80
21 / 2,0 13,30 12,70 12,20 11,75 11,20 10,55 10,00 9,55 9,15 8,80
31 / 1,0 14,65 13,25 12,15 10,60 9,30 8,25 7,45 6,80 6,20 5,75
31 / 2,0 16,20 15,50 14,90 14,25 13,35 12,65 12,00 11,45 10,95 10,55
36 / 1,0 15,85 14,25 12,25 10,55 9,25 8,25 7,40 6,75 6,20 5,70
36 / 1,5 16,90 16,15 15,50 14,45 13,55 12,80 12,15 11,60 11,10 10,70
36 / 2,0 17,55 16,80 16,15 15,15 14,20 13,45 12,75 12,20 11,70 11,25
44 / 1,5 18,90 18,05 17,20 16,00 15,00 14,15 13,05 11,90 10,90 10,10
44 / 2,0 19,65 18,85 17,95 16,70 15,65 14,80 14,05 13,45 12,90 12,40

U-verdi

Beregnet varmegjennomgang og varmegjennomgangskoeffisient, U-verdi, for ulike Lett-Tak elementer er gjengitt i tabellen nedenfor. U-verdiene er avrundet til to gjeldende siffer i henhold til NS-EN 6946

Varmegjennomgangskoeffisient, U-verdi (W/m²K) for ulike elementtyper og ulike himlingsisolasjon:

U-verdi himlingsisolasjon

Elementtype 30 mm 50 mm 70 mm 100 mm 120 mm 150 mm
21/1,1+48*71 0,18 0,16 0,14 0,13 0,12 0,11
21/1,1+48*96 0,16 0,15 0,13 0,12 0,11 0,10
21/1,1+48*121 0,15 0,13 0,12 0,11 0,10 0,10
31/1,1+48*71 0,15 0,14 0,13 0,11 0,11 0,10
31/1,1+48*96 0,14 0,13 0,12 0,11 0,10 0,09
31/1,1+48*121 0,13 0,12 0,11 0,10 0,09 0,09
31/1,4+48*71 0,16 0,14 0,13 0,12 0,11 0,10
31/1,4+48*96 0,14 0,13 0,12 0,11 0,10 0,09
31/1,4+48*121 0,13 0,12 0,11 0,10 0,10 0,09
36/1,1+48*71 0,14 0,13 0,12 0,11 0,10 0,09
36/1,1+48*96 0,13 0,12 0,11 0,10 0,10 0,09
36/1,1+48*121 0,12 0,11 0,11 0,10 0,09 0,08
36/1,4+48*71 0,15 0,14 0,12 0,11 0,10 0,10
36/1,4+48*96 0,14 0,13 0,12 0,10 0,10 0,09
36/1,4+48*121 0,13 0,12 0,11 0,10 0,09 0,09

Avstivende skive

Generelt

Når det brukes Lett-Tak elementer i en takkonstruksjon vil takelementene sammen med et dertil egnet vertikalt avstivningssystem kunne ivareta skjærfunksjonen i en avstivende skive. En takskive er en del av hovedbæresystemet og er like viktig for byggets stabilitet som søyler og bjelker. Det er avgjørende at den som er ansvarlig for den globale stabiliteten tar hensyn til takskivens egenskaper når stabilitetssystemet utformes. Avstivende skive – last ned norsk versjon (pdf). Avstivende skive – last ned engelsk versjon (pdf).

I leveransen inngår beregning av nødvendige innfestninger

  • ivaretakelse av skiveskjærfunksjon begrenset oppad til takflatens kapasitet
  • overføring av skiveskjærkrefter til randdragere og oppleggsbjelker
  • beregning av nødvendige innfestninger til tilstøtende konstruksjonselementer og elementene i mellom

.

Leveransen omfatter ikke

  • ivaretakelse av momentfunksjonen i en stabiliserende horisontalskive («randstrekk» i oppleggs- og randbjelker samt i eventuelle kraftinnførende bjelker koblet mot vertikalavstivninger som er trukket inn fra skivens rand)
  • ivaretakelse av skiveskjærkrefter som overskrider takelementenes kapasitet
  • mottak og videreføring av krefter som overstiger takets og innfestingsmidlenes kapasitet
  • leveranse eller dimensjonering av andre konstruksjonselementer som f.eks. supplerende stålbjelker etc.

Hvordan Lett-Takskiven fungerer

Takelementenes funksjon vil normalt være overføring av skjærkrefter i skiven, i Lett-Tak er det finerplaten som innehar denne funksjonen. Skivens randbjelker (inkludert opplagerbjelker) fungerer som strekk- og trykkflenser i skiven, se figur 1. Disse må derfor være kontinuerlige og fra ansvarlig RIB være dimensjonert for å ta trykk- og strekkrefter fra skivens moment.
Takelementenes funksjon : Lett-Tak SystemerFigur 1: Skivevirkning representativt for Lett-Tak (NS-EN 1993-1-3, figur 10.12 og 10.13)

Lett-Tak er en relativt skjærmyk skive, og ved forenklede betraktninger dimensjoneres den derfor som fritt opplagt. Den lave vekten og relativt skjærmyke oppførselen vil kunne ha innflytelse på hvordan kreftene overføres til det øvrige avstivningssystemet.

Vertikalavstivninger med begrenset horisontal utstrekning inne på takflaten, f.eks. sjakter eller betongvegger, vil vanligvis måtte forlenges i skiveplanet med kraftinnførende bjelker for at ikke takflatens skjærstrømskapasitet skal overskrides. Slike bjelker må være kontinuerlige og vil bli utsatt for krefter fra skivemomentet. De må derfor vurderes og dimensjoneres for dette av RIB.

Kunden/RIB må derfor forsikre seg om at Lett-Tak som del av det globale avstivnings¬systemet har den ønskede funksjon både hva angår skjærkraftoverføring og deformasjoner i skiveplanet.

Gjeldende forutsetninger for leveranser som inkluderer Lett-Tak skivefunksjon

Lett-Takskivens dimensjonerende skjærstrømskapasitet styres av kapasiteten til forbinderne i innfestingen til opplegg og randbjelker og elementene imellom. Kapasiteten varierer fra ca. 17 til 23 kN/m avhengig av elementtype og materiale i oppleggsbjelkene. Elementer med minst tykkelse har høyest kapasitet. Dersom forbinderne også overfører andre krefter enn rene skjærstrømmer, f.eks. krefter fra vindsug, vindkrefter mot vegg som skal inn i takskiven etc., vil skjærstrømskapasiteten reduseres. Byggets avstivningssystem må være slik utformet at dimensjonerende skjærstrøm i takflaten, inkludert overganger til render og opplegg, ikke overskrider denne kapasiteten.

Representative materialegenskaper for Lett-Tak må legges til grunn for RIBs vurderinger og beregninger av bygget. Skiven har en ekvivalent skivestivhet som varierer mellom GAek v= 350 N/mm² · tfiner for skiver med lavt utnyttede mekaniske forbindere til GAek v= 200 N/mm² · tfiner for skiver med høyt utnyttede mekaniske forbindere (se ellers avsnittet som omhandler seismikk).

RIB må i god tid fremlegge de forutsetninger og tegninger som er nødvendige for at Lett-Tak Systemer AS (LTS) skal kunne gjennomføre skiveberegningene. Dette inkluderer:

  • Tegninger som viser skiven(e)s geometri både i plan og snitt.
  • Tegninger som tydelig angir hvor skivekreftene skal føres ned til underliggende konstruksjon eller fundament.
  • Belastninger på skiven fra vind og eventuelle påkjenninger i forbindelse med stabilisering av bærekonstruksjon. Det må oppgis vindkasthastighetstrykk.
  • Alle laster som virker på taket, både direkte og indirekte via tilgrensende konstruksjonsdeler. Særskilte laster, som for eksempel jordskjelvlaster (se eget avsnitt), skal oppgis.
  • Laster angis uten lastfaktor.
  • Navn, tlf., e-mail adresse til RIB og evt. den som har ansvar for byggets stabilitet.

.

Dersom nødvendige opplysninger for å kunne utføre statisk beregning av takskiven(e) mangler eller ikke tydelig fremgår av RIBs underlag eller dersom den forutsatte løsning er spesielt komplisert, forbeholder LTS seg rett til å viderefakturere merkostnader for konsulentarbeid i henhold til medgått tid.

Forhold som kan komplisere skiveberegningene

Grad av kompleksitet og behov for dokumentasjon øker betydelig for skiver som

  • avviker fra rektangulær form
  • har innhakk og / eller åpninger
  • har diskontinuerlige randdragere eller skiveflenser
  • har elementer med skiftende spennretning
  • skal overføre spesielle punktlaster som f. eks. laster fra mellomsøyler i fasader
  • har uryddige oppleggsforhold som for eksempel flere mindre opplegg i forskjellige retninger

.

Hver av disse faktorene virker kompliserende både for beregninger og dokumentasjon.

Spesielle forutsetninger for jordskjelvberegninger

For rektangulære bygg med avstivningssystem plassert i alle fire vegger kan dimensjoneringsgrunnlaget presenteres som totalkrefter på taknivå i begge akseretninger. LTS står da for beregning av skjærstrømmer.

For bygg med høyere grad av kompleksitet vil skjærstrømmene være avhengig av plassering, utforming og stivhet i øvrige stabiliserende konstruksjonselementer. I slike tilfeller må dimensjoneringsgrunnlaget presenteres som ferdig beregnede ekstremverdier for skjærstrømmer i hele takflaten, f.eks. i form av konturplott fra FE-analyser (se eget avsnitt) som viser maks- og min-verdier for alle lastkombinasjoner. Videre er det nødvendig med oversikt over skjæroverføring mellom tak og øvrig avstivningssystem. Maksimalverdi for skjærstrøm på 17 – 23 kN/m avhengig av elementtype gjelder også her.

Lett-Takskiven og finite element analyse (FE-analyse)

Lett-Takskiven er relativt skjærmyk og ikke kan sammenlignes med f.eks. hulldekker. Derfor bør FE-analyser baseres på representative materialstivheter for takskiven. En takskive av Lett-Takelementer kan antas å ha følgende materialegenskaper (alternativt kan LTS oversende informasjon om stivhetsmatrise):

Ekvivalent skjærstivhet for takskive a): GAekv= 200 N/mm² · tfiner
Aksialstivhet i spennretning b): EA0,ekv = 100 000 N/mm
Aksialstivhet tvers på spennretning c): EA90,ekv = 40 000 N/mm
Bøyestivhet i spennretning d): EI0 – avh. av elementtype:
Stålprofil høyde EI0 [Nmm²/mm]
210 5 100 · 106 – 7 000 · 106
310 9 500 · 106 – 13 000 · 106
360 12 300 · 106 – 17 800 · 106
440 24 000 · 106 – 30 000 · 106
Bøyestivhet tvers på spennretning d): EI90 = 0,7 · 106 Nmm²/mm

a) Ekvivalent skjærstivhet representerer finerplatens stivhet redusert for glidningene pga. de mekaniske forbindelsene i elementskjøtene og innfestinger i opplegg. tfiner er finertykkelsen i Lett-Takelementet (15 – 19 mm).
b) Ekvivalent aksialstivhet i spennretning representerer elementets aksialstivhet korrigert for effekt av glidning på opplegg og eksentrisk innføring av krefter i opplegg.
c) Ekvivalent aksialstivhet tvers på spennretning representerer finerens aksialstivhet redusert for glidningene i forbindelsene mellom elementene.
d) Bøyestivhet representerer finerens stivhet tvers på spennretningen og elementets bøyestivhet i spennretning.


Se vårt prosjektgalleri


Oppheng

Generelt
Teksten i det følgende omhandler oppheng med to testede typer vippeanker i Lett-Takelementer for laster omfattet av (NS-)EN 1991-1-1. Det er gjort vurdering av lokal kapasitet i uttrekk av anker Fischer KD8 og Motek Hilti MF-KD M8/100.

Ta kontakt med Lett-Tak Systemer AS ved behov for vurderinger utover det som er gitt i teksten. Merk spesielt at teksten ikke gjelder oppheng for sprinkler. Krav til oppheng for sprinkler fremgår av (NS-)EN 12845 hvor sikkerhet ivaretas på annen måte enn i Eurokode-serien (som (NS-)EN 1991 er en del av).

Vippeanker Lett-Tak

Vippeanker Lett-Tak

Veiledende eksempel, montasje av vippeanker (pdf)
Last ned teksten om «Oppheng» som pdf

Lokal kapasitet for ankrene hengt opp i Lett-Tak

Det er gjort uttrekkstester til brudd fra 1,1 mm og 1,5 mm tykt stålprofil for vippeanker Fischer KD8 og Motek Hilti MF-KD M8/100. Det kan henges opp inntil 150 kg / 1,47 kN i et enkelt vippeanker i profilbunnen uten nærmere vurdering under følgende forutsetninger:

  • lasten er statisk, eller dynamikk er tatt hensyn til ved bruk av nødvendige sikkerhetsfaktorer på last eller kapasitet
  • det benyttes vippeanker av en av de to testede typene og disse installeres i overensstemmelse med produsentens anvisninger
  • stålprofilet har tykkelse minst 1,1 mm (det kan benyttes finerforsterkning for å forhindre store deformasjoner, se nedenfor)
  • total sikkerhetsfaktor 3,7 (last-, material- og evt. andre sikkerhetsfaktorer) er tilstrekkelig, med utgangspunkt i karakteristisk bruddlast beregnet etter NS-EN 1990 (den som spesifiserer lasttype og -størrelse er imidlertid ansvarlig for at det benyttes riktig sikkerhetsfaktor)
  • belastning totalt sett må ikke overstige hva elementet er dimensjonert for av tilleggslast

Figuren viser et standardelement med himlingsskrue som angir bæreprofilets posisjon. Merk at i enkelte elementer kan profilene være forskjøvet sideveis, her må innfesting også forskyves for å treffe i profilet.

Oppheng : Lett-Tak Systemer

Målte deformasjoner

Målte deformasjoner ved 150 kg / 1,47 kN belastning når ankrene er plassert sentrisk i profilbunnen (verdiene er kun veiledende):

Profilbunn tabell

Profilbunn/finer Deformasjon
1,1 mm stål, 15 mm finer 7 mm
1,1 mm stål uten finer 31 – 35 mm
1,5 mm stål uten finer 19 – 21 mm

Tilleggsinformasjon om vippeanker Fischer KD6

I 2010 ble vippeanker Fischer KD6 testet internt hos oss. Dette ankeret har en oppgitt kapasitet fra leverandør på 0,5 kN (50 kg) ved sikkerhetsfaktor 4. Testene våre viser at oppheng i Lett-Tak i stålprofiler med tykkelse fra 0,9 mm og oppover vil oppnå minst denne kapasitet ved samme sikkerhetsfaktor. Forutsetningene er ellers de samme som for de ankrene som er omtalt ovenfor.

Utførelse

Merk at bruk av vippeanker vil punktere takets dampbrems/dampsperre. En veiledning til montasje finnes på hjemmesiden vår, men det er utførendes ansvar å ivareta endelig løsning og tetting

Relevante standarder i Eurokoden-serien

NS-EN 1990 – Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner
NS-EN 1991-1: – Eurokode 1: Laster på konstruksjoner – Del 1-1: Allmenne laster – Tetthet, egenvekt og nyttelaster i bygninger