Lett-Tak Systemer AS

Vi prosjekterer etter følgende godkjenninger

A. SINTEF Certification Teknisk Godkjenning nr. 2215 for Lett-Tak elementer, og ETA 15-0473
B. Sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven

Opplegg for Lett-Tak elementer

Minimum oppleggsbredde for møtende elementer på samme bjelke er 180 mm, forutsatt at dette ikke er et lavbrekk (elementene kolliderer i topp). Merk at HUP 180 ikke har reell oppleggsbredde på 180 mm og derfor ikke er egnet. Minimum reell oppleggsbredde for ensidig opplegg er 100 mm. Dette forutsetter fri ende.

Dersom elementene har opplegg på hatteprofiler må disse være torsjonsstive. Opplegg på hatteprofiler eller der elementene møter en hindring i forkant (f.eks. stålvinkel på betongvegg som går opp forbi taket) krever minimum oppleggsbredde 150 mm. Minimum godstykkelse der Lett-Takelementene skal festes inn til stålkonstruksjoner eller innstøpt flattstål i betong er 8 mm, både for opplegg og rand. For randrager av stål oppunder dobbel finer Lett-Tak er 6 mm godstykkelse tilstrekkelig. Plassering og bredde på flattstålet avtales med oss. Ved takfall over 2,5°, må opplegg følge takets fall. På stålbjelker kan man for eksempel benytte påsveiset flattstål i takets fall.

Spenn / Tabell spennvidde

Orienterende spennvidde i meter for Lett-Tak elementer.
Forutsetninger for tabellene:

  • For oppbygning av elementene henvises til SINTEF Certification side for våre tekniske godkjenninger
  • Elementtype angir profilhøyde [cm] / ståltykkelse [mm].
  • Limt forbindelse mellom stålprofil og trerekke.
  • Formfaktor for snølast 0,80, flatt tak.
  • Nedbøyning maks L/200.
  • Pålitelighetsklasse 2: Skoler, forretningsbygg, institusjonsbygg og kontorer
  • Klimaklasse 1: Oppvarmet bygg
  • Sk,0 = karakteristisk snølast på mark for kommunen (NS-EN 1991-1-3)
  • Himling, isolering, taktekking samt 0,1 kN/m² for armaturer etc. er inkludert.
  • Tabellene viser standard utforming av element med unntak av finertykkelsen, denne er som oftest 15 mm. Elementene kan ytterligere forsterkes.

Merk at dimensjonering for (oppadrettet) vindsug kan være dimensjonerende, spennvidden vil da være mindre fordi taket har lavere kapasitet og stivhet for oppadrettet last.

For vurdering og tilbud ta kontakt med vårt kontor på tlf. 33 13 28 00.

NB! Det er konstruksjonsavdelingen på Lett-Tak som vil dimensjonere takelementet for kunden, men nedenfor har vi presentert informasjon om de ulike elementtypene.

TABELL 1

Maksimal spennvidde med trerekker 48 x 71 mm og 19 mm konstruksjonskryssfiner

ELEMENTTYPE Sk,0  kN/m²1,522,533,544,555,56
16 / 1,09,959,458,758,107,607,156,756,456,205,80
16 / 1,510,6010,059,659,258,958,558,107,757,407,10
21 / 1,011,4010,759,809,058,508,007,556,856,305,80
21 / 2,012,6012,0511,5511,1010,7510,159,609,158,808,45
31 / 1,014,0012,8511,7510,659,358,307,456,806,255,75
31 / 2,015,5014,8014,2013,2012,3511,7011,1010,6010,159,75
36 / 1,015,2513,8512,3010,609,308,257,456,756,205,75
36 / 1,516,2015,4514,6013,5512,7011,9511,3510,8510,4010,00
36 / 2,016,8516,1515,2014,1013,2012,5011,8511,3510,8510,45
44 / 1,518,2517,4516,0514,9014,0013,2012,5511,9010,9510,10
44 / 2,019,0018,2016,8015,6514,7013,8513,2012,6012,0511,60

¹) Lengder over ca. 15 m må vurderes spesielt, da andre hensyn enn bæreevne kan være begrensende.

TABELL 2

Maksimal spennvidde med trerekker 48 x 96 mm og 19 mm konstruksjonskryssfiner

ELEMENTTYPE Sk,0  kN/m²1,522,533,544,555,56
16 / 1,010,6510,109,258,558,007,557,156,806,305,80
16 / 1,511,3010,7510,309,909,559,008,558,157,807,50
21 / 1,012,0511,2010,259,458,858,357,506,856,255,80
21 / 2,013,3012,7012,2011,7511,2010,5510,009,559,158,80
31 / 1,014,6513,2512,1510,609,308,257,456,806,205,75
31 / 2,016,2015,5014,9014,2513,3512,6512,0011,4510,9510,55
36 / 1,015,8514,2512,2510,559,258,257,406,756,205,70
36 / 1,516,9016,1515,5014,4513,5512,8012,1511,6011,1010,70
36 / 2,017,5516,8016,1515,1514,2013,4512,7512,2011,7011,25
44 / 1,518,9018,0517,2016,0015,0014,1513,0511,9010,9010,10
44 / 2,019,6518,8517,9516,7015,6514,8014,0513,4512,9012,40

TABELL 3

Maksimal spennvidde med trerekker 48 x 121 mm og 19 mm konstruksjonskryssfiner

ELEMENTTYPE Sk,0  kN/m²1,522,533,544,555,56
16 / 1,010,6510,109,258,558,007,557,156,806,305,80
16 / 1,511,3010,7510,309,909,559,008,558,157,807,50
21 / 1,012,0511,2010,259,458,858,357,506,856,255,80
21 / 2,013,3012,7012,2011,7511,2010,5510,009,559,158,80
31 / 1,014,6513,2512,1510,609,308,257,456,806,205,75
31 / 2,016,2015,5014,9014,2513,3512,6512,0011,4510,9510,55
36 / 1,015,8514,2512,2510,559,258,257,406,756,205,70
36 / 1,516,9016,1515,5014,4513,5512,8012,1511,6011,1010,70
36 / 2,017,5516,8016,1515,1514,2013,4512,7512,2011,7011,25
44 / 1,518,9018,0517,2016,0015,0014,1513,0511,9010,9010,10
44 / 2,019,6518,8517,9516,7015,6514,8014,0513,4512,9012,40

U-verdi

Beregnet varmegjennomgang og varmegjennomgangskoeffisient, U-verdi, for ulike Lett-Tak elementer er gjengitt i tabellen nedenfor. U-verdiene er avrundet til to gjeldende siffer i henhold til NS-EN 6946.

Varmegjennomgangskoeffisient, U-verdi (W/m²K) for ulike elementtyper og ulike himlingsisolasjon:

U-VERDI HIMLINGSISOLASJON

Elementtype30 mm50 mm70 mm100 mm120 mm150 mm
21/1,1+48*710,180,160,140,130,120,11
21/1,1+48*960,160,150,130,120,110,10
21/1,1+48*1210,150,130,120,110,100,10
31/1,1+48*710,150,140,130,110,110,10
31/1,1+48*960,140,130,120,110,100,09
31/1,1+48*1210,130,120,110,100,090,09
31/1,4+48*710,160,140,130,120,110,10
31/1,4+48*960,140,130,120,110,100,09
31/1,4+48*1210,130,120,110,100,100,09
36/1,1+48*710,140,130,120,110,100,09
36/1,1+48*960,130,120,110,100,100,09
36/1,1+48*1210,120,110,110,100,090,08
36/1,4+48*710,150,140,120,110,100,10
36/1,4+48*960,140,130,120,100,100,09
36/1,4+48*1210,130,120,110,100,090,09
44/1,8+48*710,150,130,120,110,100,09
44/1,8+48*960,130,120,110,110,100,09
44/1,8+48*1210,120,110,110,100,090,08
44/2,0+48*710,150,130,120,110,100,09
44/2,0+48*960,140,120,120,100,100,09
44/2,0+48*1210,130,120,110,100,090,08

Byggets stabilitet og Lett-Tak som avstivende skive

Byggets stabilitet er bestillers ansvar. Dette gjelder både i byggeperioden og for ferdig bygning. Det er også viktig at behovet for midlertidig avstivning ivaretas. Lett-Tak som avstivende skive krever andre tenkemåter enn f.eks. skive av betongdekke eller -elementer. Det er meget viktig at prosjektets RIB / ansvarlig for byggets stabilitet setter seg inn i virkemåten på et tidlig stadium i prosjekteringen. Avstivende skive – last ned norsk versjon (pdf). Avstivende skive – last ned engelsk versjon (pdf).

Når det gjelder stabilisering for jordskjelv har vi indikasjoner på at Lett-Tak kan være et gunstig valg for bygget dersom det tas hensyn til fra starten. Våren 2013 ble det gjennomført en masteroppgave hvor tre 2-etasjes regulære og ikke-regulære bygg ble analysert vha. FE-metoden. Resultatene viste at når det ble benyttet representative materialparametre for Lett-Tak i analysen ble, for de undersøkte byggene,

  • totallast på fundamentnivå («baseskjær») redusert med 15 – 25 %,
  • totallast på taknivå redusert vesentlig,
  • skjærstrømmene i taket redusert vesentlig og
  • skjærstrømmene i takflaten jevnet ut – færre spenningskonsentrasjoner ved vertikalavstivningene (reduksjonen er mer utpreget for regulært bygg enn for ikke-regulært).

Avstivende skive

Generelt

Når det brukes Lett-Tak elementer i en takkonstruksjon vil takelementene sammen med et fornuftig prosjektert avstivningssystem kunne fungere som en avstivende skive. En takskive er en del av hovedbæresystemet og er like viktig for byggets stabilitet som søyler og bjelker (se f.eks. Torsten Höglunds bok Stabilisering genom skivverkan, SBI Publikation 190). Avstivende skive – last ned norsk versjon (pdf). Avstivende skive – last ned engelsk versjon (pdf).

I leveransen inngår beregning av nødvendige innfestninger

  • der elementene har opplegg på bærekonstruksjonen,
  • i de langsgående finerskjøter mellom elementene og
  • mellom elementer og randdragere parallelt med elementenes spennretning.

Leveransen omfatter ikke

  • ivaretakelse av momentfunksjonen i en stabiliserende horisontalskive («randstrekk» i oppleggs- og randbjelker samt i eventuelle kraftinnførende bjelker koblet mot vertikalavstivninger som er trukket inn fra skivens rand)
  • ivaretakelse av skiveskjærkrefter som overskrider takelementenes kapasitet
  • mottak og videreføring av krefter som overstiger takets og innfestingsmidlenes kapasitet
  • leveranse eller dimensjonering av andre konstruksjonselementer som f.eks. supplerende stålbjelker etc.

Hvordan Lett-Takskiven fungerer

Takelementenes funksjon vil normalt være overføring av skjærkrefter i skiven, i Lett-Tak er det finerplaten som innehar denne funksjonen. Skivens randbjelker (inkludert opplagerbjelker) fungerer som strekk- og trykkflenser i skiven, se figur 1. Disse må derfor være kontinuerlige og fra ansvarlig RIB være dimensjonert for å ta trykk- og strekkrefter fra skivens moment.

Takelementenes funksjon : Lett-Tak Systemer

Figur 1: Skivevirkning representativt for Lett-Tak (NS-EN 1993-1-3, figur 10.12 og 10.13)

Lett-Tak er en relativt skjærmyk skive, og ved forenklede betraktninger dimensjoneres den derfor som fritt opplagt. Den lave vekten og relativt skjærmyke oppførselen vil kunne ha innflytelse på hvordan kreftene overføres til det øvrige avstivningssystemet.

Vertikalavstivninger med begrenset horisontal utstrekning inne på takflaten, f.eks. sjakter eller betongvegger, vil vanligvis måtte forlenges i skiveplanet med kraftinnførende bjelker for at ikke takflatens skjærstrømskapasitet skal overskrides. Slike bjelker må være kontinuerlige og vil bli utsatt for krefter fra skivemomentet. De må derfor vurderes og dimensjoneres for dette av RIB.

Kunden/RIB må derfor forsikre seg om at Lett-Tak som del av det globale avstivnings¬systemet har den ønskede funksjon både hva angår skjærkraftoverføring og deformasjoner i skiveplanet.

Gjeldende forutsetninger for leveranser som inkluderer Lett-Tak skivefunksjon

Lett-Takskivens dimensjonerende skjærstrømskapasitet styres av kapasiteten til forbinderne i innfestingen til opplegg og randbjelker og elementene imellom. Kapasiteten varierer fra ca. 17 til 23 kN/m avhengig av elementtype og materiale i oppleggsbjelkene. Elementer med minst tykkelse har høyest kapasitet. Dersom forbinderne også overfører andre krefter enn rene skjærstrømmer, f.eks. krefter fra vindsug, vindkrefter mot vegg som skal inn i takskiven etc., vil skjærstrømskapasiteten reduseres. Byggets avstivningssystem må være slik utformet at dimensjonerende skjærstrøm i takflaten, inkludert overganger til render og opplegg, ikke overskrider denne kapasiteten.

Representative materialegenskaper for Lett-Tak må legges til grunn for RIBs vurderinger og beregninger av bygget. Skiven har en ekvivalent skivestivhet som varierer mellom GAek v= 350 N/mm² · tfiner for skiver med lavt utnyttede mekaniske forbindere til GAek v= 200 N/mm² · tfiner for skiver med høyt utnyttede mekaniske forbindere (se ellers avsnittet som omhandler seismikk).

RIB må i god tid fremlegge de forutsetninger og tegninger som er nødvendige for at Lett-Tak Systemer AS (LTS) skal kunne gjennomføre skiveberegningene. Dette inkluderer:

  • Tegninger som viser skiven(e)s geometri både i plan og snitt.
  • Tegninger som tydelig angir hvor skivekreftene skal føres ned til underliggende konstruksjon eller fundament.
  • Belastninger på skiven fra vind og eventuelle påkjenninger i forbindelse med stabilisering av bærekonstruksjon. Det må oppgis vindkasthastighetstrykk.
  • Alle laster som virker på taket, både direkte og indirekte via tilgrensende konstruksjonsdeler. Særskilte laster, som for eksempel seismiske laster (se eget avsnitt), skal oppgis.
  • Laster angis uten lastfaktor.
  • Navn, tlf., e-mail adresse til RIB’s kontaktperson som har ansvar for byggets stabilitet.

Dersom nødvendige opplysninger for å kunne utføre statisk beregning av takskiven(e) mangler eller ikke tydelig fremgår av RIBs underlag eller dersom den forutsatte løsning er spesielt komplisert, forbeholder LTS seg rett til å viderefakturere merkostnader for konsulentarbeid i henhold til medgått tid.

Forhold som kan komplisere skiveberegningene

Grad av kompleksitet og behov for dokumentasjon øker betydelig for skiver som

  • avviker fra rektangulær form,
  • har innhakk og / eller åpninger,
  • har diskontinuerlige randdragere eller skiveflenser,
  • har elementer med skiftende spennretning i større eller mindre felt,
  • skal overføre spesielle punktlaster eller
  • har uryddige oppleggsforhold som for eksempel flere mindre opplegg i forskjellige retninger.

Hver av disse faktorene virker kompliserende både for beregninger og dokumentasjon.

Spesielle krav ved jordskjelvberegninger

For rektangulære bygg med avstivningssystem plassert i alle fire vegger kan dimensjoneringsgrunnlaget presenteres som totalkrefter på taknivå i begge akseretninger. LTS står da for beregning av skjærstrømmer.

For bygg med høyere grad av kompleksitet vil skjærstrømmene være avhengig av plassering, utforming og stivhet i øvrige stabiliserende konstruksjonselementer. I slike tilfeller må dimensjoneringsgrunnlaget presenteres som ferdig beregnede ekstremverdier for skjærstrømmer i hele takflaten, f.eks. i form av konturplott fra FE-analyser (se eget avsnitt) som viser maks- og min-verdier for alle lastkombinasjoner. Videre er det nødvendig med oversikt over skjæroverføring mellom tak og øvrig avstivningssystem. Maksimalverdi for skjærstrøm på 17 – 23 kN/m avhengig av elementtype gjelder også her.

Lett-Takskiven og finite element analyse (FE-analyse)

Lett-Takskiven er relativt skjærmyk og ikke kan sammenlignes med f.eks. hulldekker. Derfor bør FE-analyser baseres på representative materialstivheter for takskiven. En takskive av Lett-Takelementer kan antas å ha følgende materialegenskaper (alternativt kan LTS oversende informasjon om stivhetsmatrise):

Ekvivalent skjærstivhet for takskive a):GAekv= 200 N/mm² · tfiner
Aksialstivhet i spennretning b):EA0,ekv = 100 000 N/mm
Aksialstivhet tvers på spennretning c):EA90,ekv = 40 000 N/mm
Bøyestivhet i spennretning d):EI0 – avh. av elementtype:
Stålprofil høydeEI0 [Nmm²/mm]
2105 100 · 106 – 7 000 · 106
3109 500 · 106 – 13 000 · 106
36012 300 · 106 – 17 800 · 106
44024 000 · 106 – 30 000 · 106
Bøyestivhet tvers på spennretning d):EI90 = 0,8 · 106 Nmm²/mm

a) Ekvivalent skjærstivhet representerer finerplatens stivhet redusert for glidningene pga. de mekaniske forbindelsene i elementskjøtene og innfestinger i opplegg. tfiner er finertykkelsen i Lett-Takelementet (15 – 19 mm).
b) Ekvivalent aksialstivhet i spennretning representerer elementets aksialstivhet korrigert for effekt av glidning på opplegg og eksentrisk innføring av krefter i opplegg.
c) Ekvivalent aksialstivhet tvers på spennretning representerer finerens aksialstivhet redusert for glidningene i forbindelsene mellom elementene.
d) Bøyestivhet representerer finerens stivhet tvers på spennretningen og elementets bøyestivhet i spennretning.

Oppheng

Oppheng av sprinkler

Last ned pdf

Øvrige oppheng (unntatt sprinkler)

Last ned pdf

Ønsker du pris på taksystem?
Tlf: 33 13 28 00 / salg@lett-tak.no